Produkter Traded ISE tilbyr opsjonshandel på mer enn 3000 underliggende egenkapital, ETF, indeks og FX produkter. ISE Gemini og ISE Mercury liste alle bransjens mest aktive valgklasser. ISE opsjoner utveksler unik markedsstruktur og teknologi for trading alternativer fremmer dype og flytende markeder med konkurransedyktige priser. Egenkapitalforsikring ETF opsjoner egenkapitalforsikring ETF opsjoner: en aksjeopsjon er en kontrakt for å kjøpe eller selge en underliggende fond, børsnotert fond (ETF) eller lignende produkt. ISE Options Exchange tilbyr også opsjonshandel på ulike ETFer basert på ISE ETF Ventures proprietære indekser. For mer informasjon om disse indeksene, klikk her. ISE FX Options174 ISE FX Options gir investorer ekstra valg og fleksibilitet for å sikre valutarisiko. De er kontantregulert i amerikanske dollar, utøvet i europeisk stil, og kan handles fra en eksisterende meglerkonto. ISE FX Options trading åpner kl 7:30 og ET og stenger klokken 4:15 p. m. ET. Investorer kan få tilgang til de underliggende rentene for ISE FX Options direkte fra Bloomberg, Reuters, Yahoo Finance og andre ledende markedsdataleverandører og finansielle nettsteder. Klikk her for Bloomberg symboler. Klikk her for produktmeldinger knyttet til ISE FX Options. Markedsordrer vil ikke bli akseptert mellom kl. 07.30 og kl. 09.30. ET. Indeksalternativer ISE var den første børsen for handel indeksalternativer elektronisk, noe som gir effektivitet og enkelhet til å indeksere opsjonshandel. Klikk her for produktmeldinger angående indeksalternativer. Vennligst besøk vår produktoppslagsside for en fullstendig liste over indeksalternativer. Kvartalsvalg Gå til produktoppslagssiden vår for en fullstendig liste over kvartaler. Ukentlige opsjoner ISE opsjonsutvekslinger tilbyr kortvarige opsjonsserier (Weeklies) på underlying. Kortsiktige opsjonsserier handler for ca. 50 produkter en uke og utløper på fredager, med mindre fredag er en handelsferie. Velg symboler har ukjent perioder i fem uker, i henhold til ISE regel 504.02. ISE opsjonsutvekslinger vil liste nye Weeklies på torsdag i hver uke som utløper følgende fredag. Weeklies på AM-avgjort indekser vil slutte å handle i nært hold på torsdagen før utløpet. Weeklies på aksjer og ETFer vil stoppe handel i nært hold på fredag (utløpsdag). Weeklies på ISE FX Options vil stoppe handel på middag på fredag (utløpsdag). ISE, ISE Gemini og ISE Mercury har lov til å liste opptil 60 serier i hver ukentlige klasse. I tilfelle uvanlig markedsbevegelse eller vesentlig etterspørsel fra kunder, vil hver børs liste opp nye serier opptil to dager før utløpet. Ukentliggjørelse er underlagt saksregulering som standardmodeller. Alternativ symbolene for Weeklies er identiske med de som brukes for standard månedlige alternativer. Forskjellen mellom månedlige og ukentlige opsjoner er utløpsdato. Serienavnet til Weeklies er strukturert som følger: Underliggende symbol 1 tegn Utløpsår 3-tegn Utløpsmåned Strike-pris med ett desimal CallPut-indikator - DD (Utløpsdag) Et eksempel på serienavn for en ukentlig er BAC3FEB11.0C-08. Vennligst besøk vår produktoppslagsside for en fullstendig liste over uker. Vennligst merk: En fullstendig liste over produkter som handles, er tilgjengelig for nedlasting. Opptak utstedes vanligvis over aksjer eller markedsindekser. Alternativer for samtale og sette er tilgjengelige for begge typer aktiva. En tredje, mer spesialisert type alternativ kalt et lavt aktivitetsalternativ (LEPO) er også tilgjengelig. Egenkapitaloptjoner Egenkapitaloptjoner utstedes over aksjer i individuelle selskaper slik at du kan handle ut fra ditt syn på selskapets sannsynlige andel ytelse. For eksempel kan du handle på anropsalternativer hvis du tror at selskapets aksjekurs vil øke eller sette opsjoner hvis du tror at aksjekursen vil falle. Verdien av et opsjonsalternativ varierer i henhold til bevegelser i verdien av de underliggende aksjene. Aksjeopsjoner utstedes kun over aksjer i ASX-godkjente selskaper. Alternativer kan vanligvis utøves på eller før utløpsdatoen. Aksjeopsjonsinnehavere mottar ikke utbytte eller frankeringskreditter, og de har heller ikke stemmerett i selskapet. En anropsholder må utnytte opsjonen og ta eierskap av de underliggende aksjene for å være berettiget til disse rettighetene. Put opsjonseierne mottar kun utbytte eller frankeringskreditter dersom de eier aksjene som vedrører opsjonen (dvs. dekket posisjoner). Indeksalternativer Indeksalternativer gir deg eksponering mot en markedsindeks, for eksempel SampPASX 200. De gir tilsvarende fordeler for opsjoner som handles over aksjer i enkelte selskaper, med den ekstra fordelen at de tilbyr eksponering mot det brede spekteret av verdipapirer som utgjør en indeks. Du kan bruke indeksalternativer til å handle basert på visningen av om indeksen som helhet vil gå opp eller ned. Som med egenkapital opsjoner er både opsjoner og innkjøpsindekser tilgjengelige. Det er imidlertid noen forskjeller: indeksopsjoner kan kun utøves på utløpsdatoen (kan fortsatt være utelukkende, de er kontantavregnede, noe som betyr at du vil motta eller betale kontantbetaling på trening, og oppgjørsprisen er basert på Åpningsprisen på indeksen på utløpsdagens morgen er strekkprisen og premiene for indeksopsjoner uttrykt i indekspoeng, i stedet for som en kontantverdi. Lav oppløsningsprisalternativer Lav oppløsningspris (LEPO) er en spesialisert form av alternativ som tett sporer prisen på den underliggende aksjen eller indeksen. LEPOer krever ikke at du betaler en premie på forhånd. I stedet gjør du marginbetalinger gjennom hele livet til LEPO. LEPOs er tilgjengelige over indekser og selskapsaksjer. De er kun tilgjengelige som oppkjøpsalternativer. Som foreslått av navnet, er utøvelseskursen vanligvis satt svært lav (vanligvis A0.01). På grunn av dette handler LEPOs for store premier. LEPOer kan kun utøves ved utløp. Når du kjøper eller skriver en LEPO, vil du ikke Betal hele beløpet av premien på forhånd. I stedet betaler du eller mottar marginutbetalinger i løpet av LEPOs levetid til LEPO er stengt eller utøvet. Disse marginutbetalingene kan kompenseres mot andre børsnoterte opsjonsstillinger. Del LEPOs Når du tar en aksje LEPO, får du rett til å kjøpe et avtalt antall aksjer (100 aksjer per kontrakt) på en bestemt fremtidig dato mot betaling av utøvelseskursen (1 cent) og den opprinnelige premien hvor LEPO handlet. Kjøpe en LEPO ligner på et forpurt kjøp av aksjer, mens salg av en LEPO ligner et salg av aksjer. Å bruke en LEPO kan være et kostnadseffektivt alternativ til å låne for å finansiere et aksjekjøp. Indeks LEPOs Indeks LEPOs gir fremadstil eksponering til sharemarket. Som tradisjonelle indeksalternativer, er de kontantavregnet og premien uttrykkes i indekspoeng. Kjøpere av indekser LEPOs kjøper ideelt den underliggende indeksen på utløpsdatoen. Selgere av indeksen LEPOs forplikter seg til å frivillig selge indeksen på utløpsdatoen. Kjøpere gir fortjeneste dersom nivået på den underliggende indeksen på utløpsdatoen er høyere enn premien. Selgere gir fortjeneste hvis nivået på den underliggende indeksen er mindre enn premien. TORESS LEPOs Total Return Single Stock (TORESS) LEPOs har to kjennetegn som skiller dem fra standard LEPOs som er tilgjengelige for handel på ASX. Den første funksjonen er at ordinære kontantutbytte betalt på underliggende aksjer justeres ved kontant overføring av et beløp som er lik dividend mellom opsjons selger og kjøper. Denne funksjonen har til formål å sikre at verken kjøper eller selger er dårligere av en vesentlig endring i forventet utbytteutbetaling fra selskapet hvis aksjer opsjonene er notert over. Dette kan skje for standard LEPOer der det ikke er noen justering og forventet utbytte reflekteres i markedsprisen. Bare rentekomponenten er ukjent. Den andre funksjonen er at alternativene vil bli kontanter avgjort på trening i motsetning til fysisk levering. TORESS LEPOs vil bli differensiert fra standardalternativer, men en annen sikkerhetskode. Vanligvis vil de to første tegnene angi (kart til) den underliggende ASX-koden f. eks. BH for BHP, vil det tredje tegnet være en angitt numerisk verdi (f. eks. 8), den fjerde, femte og sjette tegn vil lignes på standardalternativer som clearingskoder som tilfeldigvis er tildelt av ASX. Sponsede koblinger Når du bruker klokt alternativer, har du muligheten til å beskytte, utvide eller til og med sprede porteføljen din, fordi alternativer kan brukes uansett sharemarket-forhold, de er populære hos mange investorer. ASX har et bredt spekter av ressurser for å komme i gang fra introduksjonsvideoer til nettkurser, regelmessige seminarer til nyhetsnyheter, og du får mulighet til å teste dine valgmuligheter mot andre i et valghandelsspill. Alternativer Paper Trading Market Squared bringer Volcube i forbindelse med ASX Den interaktive måten å lære å handle på som en profesjonell. Bruk tilpassede spill og alternativ minispill sammen med andre funksjoner for å teste dine handelsferdigheter og kunnskaper om viktige ASX-produkter. ASX Options TV Besøk vårt videobibliotek utviklet for investorer med alle nivåer av valgkunnskaper. Videoer spenner fra introduksjon til alternativer til teknisk analyse og handelsstrategier Valg nyheter Hold deg oppdatert med de siste markedsnyhetene og strategidéene fra eksperter fra opsjonsindustrien. Ukentlige alternativer Nå lever alternativer som utløper hver uke, gir muligheten til å implementere mer målrettede strategier. En analyse av australske børsnoterte alternativer og warrants. Sitat denne artikkelen som: Bertin, W. J. Fowler, P. Michayluk, D. et al. J Econ Finance (2010) 34: 150. doi: 10.1007s12197-008-9052-4 Denne studien fokuserer på prisoppdagingsprosessen i australske options - og warrantmarkeder. Karakteriserer disse to markedene med hensyn til kostnadsstrukturer og institusjonelle funksjoner, tester vi formelt konkurrerende prisoppdagelseshypoteser. De generelle funnene indikerer at warrants-markedet er det dominerende markedet, noe som tyder på at deres lavere handelskostnad oppveier de mindre attraktive institusjonelle funksjonene. I tillegg finner vi at idiosynkratiske forskjeller mellom bedrifter kan resultere i en klientell effekt, noe som gir grunnlag for sameksistensen av disse tilsynelatende redundante markedene. Alternativer og Warrants Pris Discovery Error Correction Modeller JEL Klassifisering Referanser Abyankar AH (1995) Retur - og volatilitetsdynamikk i FT-SE 100 aksjeindeks og aksjeindeksmarkeder. J Futures Mark 4: 457488 CrossRef Google Scholar Adrangi B, Chatworth A, David C (2000) Prisoppdagelse i strategisk forbundne markeder: saken om gull og sølv spredning. Appl Finans Econ 10: 227234 CrossRef Google Scholar Akaike H (1973) Informasjonsteori og utvidelse av det høyeste sannsynlighetsprinsippet, I: Petron B, Caski F (eds) Andre internasjonale symposium om informasjonsteori. pp 267281 Anthony J (1988) Sammenkallingen av aksje - og opsjonsmarkedet handel-volumdata. J Finans 43: 949964 CrossRef Google Scholar Bhattacharya M (1987) Prisendringer av tilknyttede verdipapirer: det gjelder call options og aksjer. J Finans Quant Anal 22: 115 CrossRef Google Scholar Chakravarty S, Gulen H, Mayhew S (2004) Informert handel i aksje - og opsjonsmarkeder. J Finance 59: 12351258 CrossRef Google Scholar Chan K (1992) En videre analyse av leadlag-forholdet mellom kontantmarkedet og aksjeindeksmarkedet. Rev Financ Stud 5: 123152 CrossRef Google Scholar Chan K, Chan KC, Karolyi K (1991) Intradag volatilitet i aksjeindeksen og aksjeindeksmarkedet. Rev Finans Stud 4: 657684 CrossRef Google Scholar Chan K, Chung P, Johnson H (1993) Hvorfor opsjonspriser redusere aksjekursene: en handelsbasert forklaring. J Finans 48: 19571967 CrossRef Google Scholar Chan K, Chung Y, Fong W (2002) Informasjonsrollen av aksje - og opsjonsvolum. Rev Finans Stud 15: 10491075 CrossRef Google Scholar Chu Q, Hsieh W, Tse Y (1999) Prisoppdagelse på SampP 500 indeksmarkeder: En analyse av spotindeks, indeks futures og SPDRs. Int Rev Finansanalyse 8: 2134 CrossRef Google Scholar Copeland TE (1976) En modell for eiendomshandel under forutsetning av sekventiell informasjon ankomst. J Finans 31: 11491168 CrossRef Google Scholar Coughenour J, Shastri K (1999) Symposium om markedsmikrostruktur: En gjennomgang av empirisk forskning. Finansiell gjennomgang 34: 128 CrossRef Google Scholar DeJong F, Donders M (1997) Intradag-leddrelasjoner mellom futures, opsjoner og aksjemarkeder. European Finance Review 1: 337359 CrossRef Google Scholar Dickey D, Fuller W (1979) Fordeling av estimatene for autoregressive tidsserier med enhetsrot. J Am Stat Assoc 24: 427438 CrossRef Google Scholar Easley D, OHara M, Srinivas P (1998) Alternativ volum og aksjekurser: bevis på hvor informerte handelsmenn handler. J Finans 53: 431465 CrossRef Google Scholar Engle R, Granger C (1987) Samordning og feilkorreksjon: representasjon, estimering og testing. Econometrics 35 (2): 241256 Google Scholar Eun CS, Shim S (1989) Internasjonal overføring av aksjemarkedbevegelser. J Finans Quant Anal 2: 241256 CrossRef Google Scholar Fleming J, Ostdiek B, Whaley R (1996) Handelskostnader og de relative prisene på prisoppdagelse på aksjer, futures og opsjonsmarkeder. J Futures Mark 16: 353387 CrossRef Google Scholar Garbade K, Silber W (1979) Stats - og satellittmarkeder: En studie av verdipapirer med dual trading. Rev Econ Stat 61: 455460 CrossRef Google Scholar Harris F, McInish T, Shoesmith G, Wood R (1995) Cointegration, feilkorreksjon og prisoppdagelse på informasjonsmessige koblede sikkerhetsmarkeder. J Finans Quant Anal 30: 563579 CrossRef Google Scholar Hasbrouck J (1995) En sikkerhet, mange markeder: bestemmer bidraget til prisoppdagelsen. J Finans 50: 11751199 CrossRef Google Scholar He L (1997) Prisoppdagelse i Hong Kong-sikkerhetsmarkedene: bevis fra samordningstester. J Int Finans Mark, Inst Money 7: 157169 CrossRef Google Scholar Jones CM, Kaul G, Lipson ML (1994) Informasjon, handel og volatilitet. J Finans Econ 36: 127154 CrossRef Google Scholar Kawaller I, Koch P, Koch T (1993) Intradag markedsadferd og omfanget av tilbakemelding mellom SampP 500 futures priser og SampP 500 indeksen. J Finans Res 14: 107121 Google Scholar Kim M, Szakmary A, Schwarz T (1999) Handelskostnader og prisoppdagelse over aksjeindekser og kontanter. J Futures Mark 19 (4): 475498 CrossRef Google Scholar Kleidon AW, Werner IM (1996) Storbritannia og USA handler med britiske kryss børsnoterte aksjer: en intradag analyse av markedsintegrasjon. Rev Fin Serv 2: 619664 Google Scholar Koch PD, Koch TW (1991) Evolusjon i dynamiske koblinger over daglige nasjonale aksjeindekser. J Int Money Financ 10: 231251 CrossRef Google Scholar Kumar R, Shastri K (1990) Prediktiv evne til aksjekurser antydet i opsjons premier. Adv Futures Alternativer Res 4: 165170 Google Scholar Manaster S, Rendleman R (1982) Alternativpriser som spådommer for likevektskurs. J Finance 37: 10431057 CrossRef Google Scholar Nam S, Oh S, Kim H, Kim B (2006) En empirisk analyse av prisoppdagelsen og prisforskjellen i KOSPI 200 børsindeks derivatmarkeder. Int Rev Finansanalyse 15: 398414 CrossRef Google Scholar OConnor M (1999) Tverrsnittsforholdet mellom handelskostnader og leadlag effekter på aksje - og opsjonsmarkeder. Finans Rev. 34: 95118 CrossRef Google Scholar Pan J, Poteshman AM (2006) Informasjonen i opsjonsvolum for fremtidige aksjekurser. Rev Finans Stud 19: 871908 CrossRef Google Scholar Phillips P, Perron P (1988) Testing for enhetsrot i tidsserieregresjon. Biometrika 75: 335346 CrossRef Google Scholar Roell A (1992) Sammenligning av ytelsen til børs handelssystemer. I: Fingleton J, Schoenmaker D (eds) Internasjonalisering av kapitalmarkeder og regulatorisk respons. Graham og Trotman, London Google Scholar Srinivas PS (1993) Handelsstørrelse og informasjonsinnholdet i opsjonshandler. Working Paper, Cornell University Stephan J, Whaley R (1990) Intradag prisendring og handelsvolumrelasjoner i aksjemarkedene. J Finans 45: 191220 CrossRef Google Scholar Stoll H, Whaley R (1990) Dynamikken i aksjeindeks og aksjeindeks futures returnerer. J Finan Quant Anal 25: 441468 CrossRef Google Scholar Tse Y, Bandyopadhyay P, Shen Y (2006) Intradag pris funnet i DJIA indeks markeder. J Bus Finance Account 33: 15721585 CrossRef Google Scholar Vijh A (1988) Potensielle forstyrrelser fra å bruke kun handelspriser på tilknyttede verdipapirer på ulike børser. J Finans 43: 10491055 CrossRef Google Scholar Vijh A (1990) Likviditet av CBOE egenkapital opsjoner. J Finance 45: 11571179 CrossRef Google Scholar Opphavsrettsinformasjon Springer ScienceBusiness Media, LLC 2008 Forfattere og tilknytninger William J. Bertin 1 Paul Fowler 2 David Michayluk 3 Laurie Prather 1 E-post forfatter 1. Business of Business Bond University Gold Coast Australia 2. Citigroup Sydney Australia 3. Finans - og økonomihøgskolen University of Technology Sydney Australia Om denne artikkelen
No comments:
Post a Comment